Piczo

Ja, da var drømmereisen over for denne gang. I skrivende stund på flyplassen i Sealttle og får oss litt mat før vi starter på den lengste flyturen over "plytten". Samtidig funderer vi på hvordan vi kan kapre et bushfly tilbake til villmarkens stillhet. DEN er ikke her....
Som dere skjønner, er ikke den store hjemreiselysten tilstede, men vi gleder oss veldig til å komme hjem til våre kjære.
Vi har krampekost oss de siste dagene, vi hadde en flott tur til Hatchers Pass, en gammel gullgruve i går, før vi gikk i gang med å sprenge tingene våre ned i sekker og bagger.
Utrolig nok har vi fått med alt, uten den store kostnaden :).
Vi har blitt forelsket i både landet og de flotte menneskene vi har fått møte og blitt kjent med, og opplevelsene frister til gjentagelse!
Så for dere som tenker på det, trå til og gjør det! Dere vil IKKE angre.
Vi hørrs igjen!

Stor klem fra Jentene på tur med far på slep

Saa ble ikke turen gjennomfoert uten uhell likevel!! Det skjedde den fredagen vi egentlig skulle paa topptur. Planene ble forandret, og vi dro til en gammel gullgraverhytte istedet.
Turen ned var ikke bratt eller steinete, men enormt mye kratt i skogen. Saa vi tok det med ro. Ved hytta lunchet vi foer vi tuslet til en bekk og "pannet" etter gull. Vi dro litt videre til et sted der de hadde boret etter proever i fjellet. Sannelig fant vi proever med gull i:))
Mette var troett den dagen, for allergien hadde "tatt" henne og medisinen gjoer henne troett.Det viste seg aa vaere liksom dagen for henne...
 Paa tur hjem er det naa uhellet skjer. Mette fikk en gren mellom benet og salen. Det var ikke uvanlig, det var saa krattete at vi alle fikk grener mellom ben og sal hele tiden.
Men akkurat denne grenen var stri og boeyde ikke av som de andre. Den gravde seg vei inn i Mette's legg saa hun hoerte hvordan huden sprakk..!
Det ble full stopp, vi fikk bundet opp hestene og hjulpet Mette ned fra hesten. Det var veldig smertefullt, og da vi kikket paa saaret skjoente alle hvorfor. Det var stort og dypt:(  Stakkars lille soesteren vaar!
Vi gjorde en kjapp foerstehjelp, fikk Mette paa den roligste og stoedigste hesten og satte kurs videre hjem. Ruta hjem ble litt annerledes for aa slippe de strie kryssingene over elva som vi hadde paa turen ut. Det ble bare en kryssing som ikke var saa stri, og to og en halv time senere var vi i campen igjen.Mette var utrolig tapper hele veien!!
 Dick ringte legen, og det ble bestemt at Mette maatte til Tok for aa lappes sammen. Monica ble hennes foelgesvenn, da det bare var plass til to i flyet.
Vi foret Mette med smertestillende, og hun sovnet med en gang flyet lettet, fortalte Monica. Saa startet ventingen for oss andre..

Dagen etter kom flyet tilbake med de to, og vi stod klar som velkomstkomite. Mette var i god behold, smilte og hadde det bra. Hun hadde litt dop innenbords igjen og var 19 sting rikere!! Men jenta er hel ellers, med et spesiellt minne fra Alaska! Vel, det ble ikke flere rideturer paa henne.


Vi andre dro paa topptur den dagen, som var den siste ridedagen vaar. Vi brukte et par timer til foten av fjellet. Derfra gikk Tone, Gretchen og Line til topps. De andre slappet av ved hestene. Der oppe fra kunne vi se nesten alle de plassene vi hadde vaert i loepet av uka. En flott avslutning paa en fantastisk uke.

Neste dag,soendag, var avreisedag. Line klippet Gretchen etter stort oenske,og ellers pakket vi. Vi fikk gitt bort noen smaa gaver til vaare nye venner ogsaa.
 
Avskjeden ved flyet var varm med lovnad om aa holde kontakt. Gretchen mente det ville bli stille i Horsefeld naa...;) Kan vel stemme det:))
De stod og vinket oss avgaarde til flyet var i lufta og vi ikke saa de mere. En fantastisk gjeng, og vi anbefaler alle aa dra dit!!


I skrivende stund sitter vi i Houston igjen. Vi har faet vasket baade oss og klaer, og vi takker nok en gang Bitten og Lance, som bare er helt fantastiske.
I morgen skal vi dra til Hatchers Pass, der en gullgruve skal sjekkes ut.
 
Saa, vi har det fortsatt bra. Alle begynner aa se framover mot aa treffe kjente og kjaere igjen, men vi skal utnytte de siste dagene saa godt som mulig.

Stooor klem fra Jentene som toer med far paa slep!

PS til Mona! Grattis med dagen som var.  Stor Stor Stor klem fra Line:))

Flyturen opp til fjellene og inn til Horsefeld gikk flott. En fantastisk natur, også sett fra lufta!
Som alltid har vi blitt tatt imot på en fantastisk måte her oppe. Vi er altså midt i "hesteuka".

Vi har med oss guide på alle turer her oppe. De første 2 dagene hadde vi dagsturer, hvor vi kom tilbake til campen begge dagene. I går og i dag har vi vært på overnattingstur.
Normalt sett kommer det amerikanske turister hit for å ri. De blir vartet opp som bare amerikanere vil ha det, så guidene sliter litt med at vi ønsker å fikse det meste selv. 

I går var det fiske i et av de flotte vannene som sto på plakaten. Vi red opp over tregrensen og nesten "tømte" vannet for ikke mer enn 24 ørret. Deilig med fersk ørret til middag!!

Temperaturen her oppe er lavere enn hva vi har fatt tidligere. Da er det deilig å ha med varme Doiteklær fra Mx-sport. Helt topp.

I dag har vi delt opp gruppa i 2.: Jonte, Mette og Monica har hatt en flott tur på hesteryggen, etter 3 timer nådde de den Canadiske grensen foer de returnerte til campen. Line og Tone hadde en fin tur over fjellet motsatt vei, foer de ogsaa var tilbake til campen i Horsfeld. Spenningen her var nedstigningen, som er saa bratt, at naar du snur deg for a sjekke hesten ser du rett inn i en diger hov... Du krysser mye for at den 4-beinte etter deg ikke sklir!! Men vi ogsaa hadde en fantastisk tur med flott vaer hele veien. Fantastiske hester!

I morgen er det topptur, og vi skal visstnok passere 3000 moh. Morsomt.

Turen nærmer seg slutten, og vi vil ikke hjem ennå. Dette er et eventyr som vi ikke vil skal ende nå. Beklager til alle der hjemme!!

Varme hilsner til alle som følger oss hjemmefra.
Villmarkshilsen fra Jenter som tør, med far på slep"

P.S. Kjøp "KK-kropp" og les om oss der..

I skrivende stund sitter vi et bitte lite fly på vei ut til Horsefeld. Vi skal bruke den neste uka på hesteryggen.

De siste dagene har vi tilbragt i McCarthy. Kobberlandsbyen som ser akkurat ut som på film. En liten gate, med noen få hus på hver side. opp og ned i gatene var hestene byttet ut med firehjulinger og cross-sykler.

I McCarthy har vi feiret 4.juli. Dette hadde vi gledet oss til, og vi ble ikke skuffet. Hele byen, vel det var ikke veldig mange, var med å feiret. Feiringen bestod av mange leker vi kjenner igjen fra norske bygdefester. Eggekasting, sekkeløp mm. Noen fantastiske mennesker møtte vi overalt, og vi har lært at om man gir av seg selv, så får man tilbake. Vi har fortalt om turen vår, om alt det fantastiske utstyret fra Doite og Mx-sport. Tilbake får vi omvisning i de nedlagte gullgruvene og blir tatt med på alle mulige utflukter.

Hadde vi takket ja til alle som ville bytte bort ting mot Doite-utstyret vårt, hadde vi gått nakne hjem. Så det er ingen tvil om at vi snakker om et flott friluftsmerke. Løp og kjøp. Mx-sport er stedet.
Vi storkoser oss, og håper at vi kan utsette hjemreisen. Det tyder jo bra.

Store, varme villmarkshilsner fra

Jenter som tør, med gubben på slep.

Da har vi entret Houston igjen, og er tatt inn i varmen, nok en gang, av Bitten og Lance.
Vi har vaert paa Iditarod Museum og kikket litt. Morsomt aa se flotte bilder av nordmenn der!
Vi ble ogsaa invitert til aa kikke paa trening av Team Roping, en gren innen rodeo, paa en liten ranch. Det var supermorsomt! Vi fikk ogsaa aeren av aa ri paa disse flotte quarter hestene:) Tok bilder selvfoelgelig!;)
Vi saa ogsaa en stoor elgokse idag, det var et imponerende syn!! Haaper paa flere, denne var den foerste:)
 Vi har pakket om igjen, vi skal jo videre i morgen til McCarthy, for neste uke aa ta fly inn til Horsefelt og ridetur.
Ikke saa mye mer spennende a melde naa altsaa. Men vi haaper paa flere ting i dagene framover.

Varme hilsener fra alle til alle!! Og, takk for fine hilsener paa gjesteboken:)

Jepps, blitt på en måte litt internasjonal i språkbruken :). Alaskisk, kaller vi det...
Etter 2 flotte dager i Fairbank/ Fox med guidet tur av de lokale her også, sett "byen" med bare 1 stk innbygger og kjrt opp på Haystack Mountain med 360 grader fantastisk utsikt (men ingenting vi forteller til leiebilfirmaet...), ingen vanlig vei opp hit :). Vel, bilen holder ennå det den skal!!
Turen gikk sørover igjen, gjennom fantastiske Delta Junction med flotte fjell, - Rainbow Mountain og flotte elveleier, hadde ikke så supert vær men det gjør ingenting!
Ved Paxton, som vi først passerte, fylte vi på med bensin og tok løs på de første miles på Denali Highway. Den går tvers igjennom Denali nasjonalpark, som er helt fantastisk med sine isbreer, fjell og elver. Allerede rundt første svingen holder vi på å kjøre inn i stussen på en stor ørn.
Turen stopper for litt søvn på Tangell Lake In, et koselig pensjonat, eller himmelen for jenter i soveposer.... -Eget bad for første gang siden...., hmmm..., hjemme??
Vel, opp tidlig til frokost og en lang kjøretur, da denne "highway'en" er en grusvei du knapt kan kjøre i 40 km/t, altsaa gooood tid :), men det har jo vi!!
Like fantastiske fjell og utsikt viser det seg å være, det popper frem noen elg langs veien, og vi får fotografert og filmet. Vi er gode turister også, når det må til!!
Vel ute på normal vei, går det relativt kjapt frem til våre venner i Houston, som venter med spareribs på grillen. Godt å være "hjemme" igjen!!
Onsdag morgen går turen videre til McCarthy, vi må bare pakke om først :)!

Klemmer til alle fra alle!!
PS! Skal jobbe med å få ut flere bilder.

Ja da har vi opplevd Fort Yukon på nært hold. Masse interessante folk. Indianerne her er veldig åpne hyggelige folk som har tatt godt imot oss. Gjestfriheten er helt utrolig. Vi har blitt vist rundt i byen, vi har vært hjemme hos flere ulike folk, og alle har hver sin historie å fortelle. I går var vi hos en eldre dame med navn Doris Warden på 81 år. Hun er vel for tiden å regne som byens eldste dame. Men det ser ikke ut som hun er en dag over 70!! Hun har oppdratt sine 8 barn alene etter at hun gikk fra sin mann. Hun har 23 barnebarn og 22 oldebarn. Fargerik dame. Vi var også på den lokale radiostasjon i går, der vi ble intervjuet og fikk høre musikk av lokale helter. Vi lever godt her oppe, men i morgen flyr vi videre til Fairbanks, hvor vi skal tilbringe noen dager før vi skal videre til Houston, og til Bitten og Lance, og videre til McCarthy og 4 juli feiring. Gleder oss masse til det:)  

Hei alle! Internettet finnes i Fort Yukon også, selv om det ikke er ADSL ;). Vi prøver å dumpe ut bilder på hjemmesiden fortløpende, men det er så mye annet å oppleveog se her også, så vi kan ikke sitte med nesa i pc'en desverre. En liten smakebit ligger inne fra turen fra Houston til Fairbanks,men mere kommer. regner med at bildene fra elva er etterlyst.
Ellers har vi det toppert,vi blir uttrolig godt tatt vare på her i FY av indianerene som bor her og ser, hører og lærer mye om stammene og livet rundt her. Veldig interessant og lærerikt!
Vi har fått tilbud på storteltet og klærne våre. Så stort telt har ingen sett før:)!
I tillegg har gubben fått uttrolige tilbud på aa adoptere/gifte/bytte bort oss jentene, men heldigvis har har han klart å motstå fristelsen.....Tenker vi er gode aa ha allikevel naar alt kommer til alt!
4 søstre med far på tur slår ellers godt an!
Stor klem til alle dere hjemme, fra jentene på tur...., med far på slep.

Den 15. dagen i elva padlet vi den siste delen ned Purcupine river. Elva deler seg her i mindre elver, og vi hadde blitt advart om at vi måtte velge riktig, hvis vi ikke ønsket åpadle motstrøms siste del opp til Fort Yukon.... Gjett hva som skjedde:). Etter å ha padlet i ca 1 time for 0,5 km ga vi opp. Bare padling var bortkastet, så vi forsøkte å dra kanoene fra land samtidig. Vi fikk dratt kanoene inn i detelveleiet vi skulle ha kommet og der så vi en båt komme. Vi fikk kontakt og fortalte hvor vi skulle. Vi avtalte at de skulle ta med når de var på vei tilbake, så vi ventet i 2-3 timer mens vi pakket utstyr og rullet sammen kanoene før vi ble "taxi'et" den siste delen opp til "Byen". For by er helt feil. Da vi kom frem spurte vi hvor Fort Yukon var, og ble fortalt at vi sto midt i sentrum. 3-4 hus av dårlig kvalitet var alt vi så..

Jungeltelegrafen gikk fort til de 700 menneskene som faktisk bor i Fort Yukon, men da altså spredt over et stort område. Det var jo flott at vi gikk ned og så på en baseballkamp de hadde laget i forbindelse med midtsommer. Vi slo opp Doite-teltet på en stor plass, og siden det var midtsommernatt, og det skulle feires,valgte lokalbefolkningen å holde festen rundt teltet vårt. Vi kunne jo ikke annet enn å bli med på festen, og var vel ikke i seng før kl. 05.30. TRØTTE.

Vi har blitt tatt imot med en hjertevarme som er helt utrolig. Under festen i går, nærmest sloss de lokale, som er indianere, om å få hjelpe oss. Så i dag har vi dusjet, spist brød med ost/skinke, vært på en utrolig båttur, fått deilig mat av alle slag. Utrolig deilig!!!!

Nå blir vi her frem til onsdag, da vi skal ta bushflyet ut. Vi har avtaler som strekker seg over flere dager.
Vi var visst den første jentegjengen som noengang hadde kommet ned elva, så det var stort. Lokalradioen ville lage et intervju med oss i studio, og kanskje vi kunne synge! en norsk sang..Hehe. Tvilsomt!!!

Vi har nå vært i Fort Yukon i et døgn, og har det strålende. Teltet står i hagen til Jay, som vi må få takke. Han hadde også dusj til oss.

Vi håper på å få lagt ut bilder en av dagene, for det må jo være en PC med internett her!
Vi har det fortsatt helt utrolig flott sammen på tur.

Villmarkshilsner fra "Jenter som tør"....med gubben på slep. 

Først og fremst stoooore bursdagsklemmer til Lea, fra mamma. Veldig glad i deg, og savner deg masse!!

I dag kl. 13.15 kom vi til veiskillet mellom Sheenjak river og Purcupine river. Turen ned Sheenjak har gått raskere enn forventet. Porcupine river er en større elv enn Sheenjak, og skal ta oss hele veien ned til Fort Yukon. Vi føler vi er på siste etappe i kanoene, selv om vi vet det er mange dager igjen.

De siste dagene har også vært deilige. Været er stort sett bra, og midnattsola gir oss lys til alle døgnets tider. Det har vært en del motvind, og det kjennes godt i en rolig elv. Farten har kun vært 5-6 km/t de siste dagene.

Fiskerne Mette, Monica og Jonte dro ev sted i forgårs for å prøve lykken i en sideelv. Resultatet ble en gjedde på 1 kg(ca) og en sheefish på samme størrelsen. I går laget vi derfor et gourmetmåltid som vi alle satte stor pris på.

Fortsatt er det beveren som preger dyrelivet. De skremmer oss når de slår med halen rett ved kanoene, og det ser ut som de driver gjøn med oss. Vi har også sett rev og andre smådyr. De store villdyrene har vi ikke sett mer til, men vi slår opp campen sammen med bjørnespor nesten hver dag.

Ellers kan det meldes at vi alle er friske og raske, g koser oss masse.
Hilser til alle som følger oss via denne siden.
Villmarkshilsner fra jenter som tør, med gubben på slep.....